Dette innlegget er i forbindelse meg “Jeg er glad jeg er kvitt dere”
Du løy for å bli likt.
I innlegget over skriver jeg om et individ jeg skulle ønske jeg aldri hadde kalt “min venn”.
Les del 1 for mer forståelse av situasjonen.
I dette innlegget går jeg nærmere på hvordan et dårlig vennskap kan se ut. Jeg vil understreke at dette innleget er et innblikk i mitt liv og tanker. Alle har to side av en sak. Min side handler mye gashligtning og sjalusi.
NB: jeg har funnet ut at jeg ikke er den eneste vedkommende har vært ugrei med. Det er dumt å høre at flere har blitt behandlet på denne måten, men godt å vite jeg ikke var spesiell for din stygge behandling. Alle rundt har fått igjennomgått hvordan det er mulig å leker med ord for å få sin vilje.
Hvis du er godvenn med noen for flere år så lærer du styrken og svakheter til den du er med. Din svakhet er at du må bevise at du er best/ kuleste i rommet, når sannheten er at du bare gjør deg til for oppmerksomhet. Sånn har hele ungdomskolen og vidregående hvert. Om noen andre har oppmerksomhet har du alltid funnet en måte å ta det fra vedkommende på.
En av mine svakheter er å la deg utnytte meg fordi jeg er ensom.
Jeg har ikke vært noe flink til å sette grenser med deg, og da det var på tide å si i fra var det for seint. Du var vant til å pushe meg rundt og du vet hvor mine knapper er. Jeg har kjent deg i mange år, og du har eksludert meg i mange år. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg har aldri hvert bra nok for deg når alt jeg ville var å være din venn. Tilslutt så jeg sannheten, men det var for sent. Dine ord om at ingen liker meg og derfor kan jeg ikke bli invitert ut var brtuale, men hedigvis er det bare usikkerheten din som pratet. Sannheten er at du er redd de skal like meg bedre. Du har pratet så mye stygt om alle at du lager et fiendtlig bånd som ikke eksitrerer. Lenge har jeg ikke ønsket kontakt med naboen din grunnet hvordan du beskriver henne. Din gamle bestevenninne som snakker stygt om alle. Hun er veldig hyggerlig faktisk! Jeg tipper nabojenta ikke er så ille som du skal ha det til heller? Vent..Hvorfor er dere bestevenner hvis hun er så ille? Hvorfor stilte jeg ikke spørsmål? Hvorfor tok jeg ikke intativ til å prate med henne selv?
Fordi hun er din venn. Jeg var din venn og hvis dine venner liker hverandre bedre enn deg så betyr det at du ikke er midtpunktet lengre. Det kan vi ikke ha noe av. Du vil heller at din venninne skal kun ha deg å velge mellom, enn at du må dele oppmerksomheten hennes. Sosial Isolasjon er inntrykket jeg får. Hvor ofte har ordene “Hun liker deg ikke” startet en settning for å forklare hvorfor X og X ikke kan møtes. Det gjør noe med psyken til folk å bli herset med, jeg stakk fordi det er slitsomt. Jeg tenker fortsatt på deg fra tid til annen, men alt jeg ser er et barn. Et barn som trenger oppmerksomhet for å ikke utagere og blir ikke behovene møtt så var det synd for de rundt. Vi er i 20 årene. Vi er for gamle til å baksnakke hverandre, kalle hverandre tjukkaser og spre rykter. Om du kommer over dette innlegget så skal du vite jeg står for alt jeg har skrevet. Halvparten har blitt sagt direkte til ansiktet ditt også. Jeg ønsker deg alt godt i helhet, men hold deg langt unna meg med din gifte tanker.
Som jeg skrev i forje post, du inviterer disse menneske til mitt hjem UTEN min tillatelse mye av tiden. Jeg blir ikke invitert ut med dere fordi de liker meg ikke og siden du er spontan er det førstemann til Møtta for å henge med deg. Det er greit å være høy på seg selv, men dette var kvalmt av deg.
Du føler du må kaste deg rundt for å gjøre meg fornøyd, når alt jeg har bedt om er bedre kommunikasjon
Mange har ikke respekt for andres tid, men noen drar det ekstremt. Jeg skal være ærlig å si: jeg er ikke slagen på tiden hele tiden, men du hører fra meg.
Vi har en avtale kl 16.00 også ankommer du ikke før 22.00.
Det er min feil for å ikke avlyse tidligere fordi du kunne gjort noe annet, men jeg har fortalt deg at jeg skal legge meg i 22-23 tia.
Hadde du sagt i fra du ble sein kunne jeg gjort noe annet.
I starten så jeg mellom fingrene, men tilslutt tok jeg det opp med deg. Hva gjorde du? Ingen ting. Du fortsatte å gjøre som du vil. Jeg krever kun kommunikasjon fra deg, og du responderer med “det føles som om jeg må gå på eggeskall rundt meg” du ser reaksjonen min, men ikke din egen rolle. Jeg blir forbanna når jeg har tatt opp et problem med andre (flere ganger), og vedkommende fortsetter den dårlige oppførselen.
Setter du grenser for deg selv og noen prøver å få deg til å føle deg dårlig på grunn av det, så er de ikke dine venner. Må jeg vente 4t i stillhet før oppmøte så kan du regne med at jeg ikke vil henge med deg. Så enkelt er det. Hvordan hadde du følt deg om du har bedt inn til middag og gleder deg til besøk også kom de aldri. Jeg spiste middag alene den dagen. I sinne. Grunnlegende respekt for andre sin tid er ikke-eksisterende. Om det får deg til å føle at du må være forsiktig rundt meg fordi jeg krever grunnlegende respekt fra deg så betyr det at du aldri så på meg som en venn. Jeg var bare dødtid for deg. Kjeder du deg og ingen andre har lyst til å være med deg så ringte du meg. Du kaller det å være impulsiv, men du har bare overfladiske venner rundt deg. Jeg tør å påstå det fordi jeg glemmer aldri hvor rørt du ble når jeg spurte om jeg skulle være delaktig med å betale bensin og takket for skyssen. Jeg satt stor pris på ting du gjorde for meg, og det var trist å høre at det var kun jeg som viste det. Flere av de rundt deg er avhengig av at du kjører dem hit og dit, men hvor mange av dem setter faktisk pris på det du gjør?
Definisjonen på Gashlighting handler om å bruke ord som våpen.
Når du presser de riktige knappene vil vedkommende starte å spørre om virkeligheten deres er korrekt. En som gashlighter er ofte den som har gjort noe feil, men heller klandrer deg enn å si unnskyld. Det skjedde ofte at vi avtalte et tidspunkt og aldri møttes i de tider. Du har ikke respekt for meg eller min tid. Jeg kan ha forståelse for at du ikke er nøyaktig på avtalttid, men 3t forsinkelse uten å gidde å sende en melding? Det verste var når du tok med fremmede. Spesielt når jeg sa nei, også ser jeg ut som den hurpa for å ikke orke å være sosial. Jeg har ventet i flere timer på at dere skal dukke opp, endelig kommer dere og alt jeg vil er å gå å legge meg.
Det er min feil at jeg ødela din dag, selv om du Ghosta meg.
Jeg har sagt mye unnskyld for din oppførsel, det er flaut i ettertid
er vi venner eller bruker du meg?
Jeg er lei av hvordan du behandler meg. Vi splittet med vondt blod mellom oss, men jeg tar ansvar for mine ord. Jeg forteller folk at jeg mista kontroll i slutten av samtalen, men de skjønner godt grunnen til at jeg mistet hode når de får lese meldingene du sendte meg. Min største feil rundt deg var jeg prøvde å komminusere med deg for å bygge et vennskap. Jeg ville ha deg i livet mitt og jeg var veldig glad i deg.
Hva gjør du? Du går den ene veien du vet det gjør vondt. Du kaller meg irriterende, du sier at folk bruker meg, når det er du som bruker meg. Du forteller meg i detaljer HVORFOR folk ikke liker meg og HVORFOR jeg ikke kan bli inkludert? Alt jeg ville var å bli inkludert? Tenk å være så usikker på seg selv at du er livredd folk skal like meg bedre enn deg så du må ty til sabotering av andre sitt syn på meg.
I ettertid har jeg fått høre stygge ting som jeg har blitt sagt “av meg”. Problemet er bare at det ikke er mine ord. Jeg forstår hvorfor de andre var så sint på meg når jeg forlot deg. Du er veldig flink til å vri ord til din favør.
Jeg vet at din frykt er å ikke være nr 1 i rommet. Som jeg skrev i forrige innlegg. Du er ok alene, men når noen andre kommer inn i rommet så blir du litt slemmere, litt frekkere, litt mer høylytt. Du bryr deg ikke om hvem du sårer, så lenge det resulterer til en latter. I starten trodde jeg du var en morroklump, men med årene har jeg forstått at du er en mobber.
Flere ganger har jeg sittet og hørt på deg klage på dine venner fordi de ikke inviterer deg ut, men sannheten er at de ikke er dine venner. Akkurat som du aldri var min.
Derfor er jeg glad jeg er kvitt dere – selv om noen av dere har lest innlegget og tatt kontakt i ettertid så er jeg glad jeg ble kvitt miljøet jeg var i. Tenk å være så usikker på seg selv at du må tråkke på alle som vil deg vel. Kjæresten din er knupp som du må ta vare på. Ikke glem det.
Konklusjon:
Har du noen i livet ditt som baksnakker andre, ofte? Forvent at de baksnakker deg og.
Har en venn blitt sint på deg for å fortelle hvordan du føler deg? “Jeg er tjukk i hue i din verden for å føle du bruker meg.
Sier din venn en ting, men tydelig viser noe annet via handlinger? “Du er min venn, selvfølgelig skal jeg invitere deg” men sender aldri invitasjon.
Du skal kunne stole på dine venner. Jeg vet du har ADHD, men å skylde på den istedenfor å si unnskyld får deg ingen vei i lengden. Impulskontroll sliter jeg med også, men jeg har aldri vært slem mot andre for den grunn.
Det å være ensom er ikke morsomt, men det er et bedre alternativ.
Jeg er monsteret ved å stille spørsmål over din oppførsel, når du med intensjon sårer meg.
Mitt forje innlegg om dårlig vennskap gjorde det veldig bra og jeg ønsker at flere skal åpne øynene sine. Ensomhet er ikke en grunn til å oppsøke mørket. Vær forsiktig med hvem du stoler på. Ikke alle i livet ditt kom for å bli. Noen kom får å lære deg noe.
Insta: Lazygirlaf
Youtube: IG HV
Facebook: Gina i farta
