Fredag 18.02 deltok jeg i min første reklamefilm i Oslo. Grunnet taushetsplikt kan jeg ikke fortelle om reklamen, men dere kan se den fra og med Mars.
Første oppdrag er alltid nervepirrende og sånn er det for meg også. Hjertet mitt hamret og jeg var svett i hendene. GPS’en fungerte ikke og jeg visste ikke hvor jeg skulle. Plutserlig kom ei ung dame med stort smil å hentet meg. Hun hadde sett meg i vinduet.
Selv om hun var vennlig mot meg, betyr ikke det at frykten i brystkassen har sluppet tak, men det var ikke lenge igjen før jeg slapp å være redd. Crewet hilste på meg viste meg rundt og var imøtekommende. Når jeg møtte de andre statistene fikk jeg en varmvelkomst. “velkommen til gjengen” ble slengt mot meg når jeg gikk inn døra.
Jeg hadde en veldig positiv opplevelse på mitt første oppdrag, men jeg er full klar over at ikke alle er like heldige. Ved min side satt det to eldre kvinner. Siden jeg ikke kjenner noen utvekslet vi flere ord under vår 7 timers dag.
De pratet om alt fra hvor selvopptatte noen skuespillere er, til symptomer på flere alvorlige sykdomstilfeller. Slag, kreft, hjerteinfarkt. NB: jeg skal skrive om symptoner i et annet innlegg. Hadde det ikke vært for dem to hadde jeg nok kjedet mmer.
Jeg skal innrømme at jeg synes det var litt kjedellig å vente på å bli ropt opp, men, jeg fikk være med i flere scener. Med andre ord, jeg tror jeg satt max en time ila dagen. Med høyehæler på så skal jeg ikke skryte av leggmusklaturen min i dag. (psst, da jeg sa i fra skoene tar knekken på meg fikk jeg en stor kasse å stå på istedenfor. Det var koselig)
En scene omhandlet å stå på hode. Dessverre var det mye feil under opptakk så det gikk fort nesten 2timer på den shooten.
Plutserlig fikk jeg beskjed om at jeg kan gå å ta meg pause. De har konkludert med at jeg ikke synes bra nok i noen opptak og fjerner meg fra scenen. Tenk det. To timer opp ned og så for du beskjed om å ta en pause.
Jeg står mer stabilt enn mange av mine kollegaer, men jeg ble tatt ut pga plassering. Her er det bare å svelge kameler og gjøre som du for beskejd om.
Konklusjon
Jeg vil si mitt første oppdrag var suksessfull fordi min opplevelse var ekstremt bra.
Mange av de andre statistene hadde mange historier fra andre sett å komme med, så jeg skal ikke klage.
Maten var god, beskejdene var konkrete og alle var hyggerlige.
Kort fortellling om min erfaring innenfor første reklamefilm.
Instagram
@Lazygirlaf